Kategori: Tanker och åsikter

Følger du de nordiske/norske/svenske kostrådene?

Sett fra et evolusjonært og genetisk perspektiv passer disse kostrådene bedre for personer fra Sør Asia, evt Syd Europa enn for oss her oppe i nord.
Jeg (og fler med meg) mener at rådene ikke egner seg for flertallet av etnisk befolkning i Skandinavia og Norden i samme grad.
Tanken om at én universell diett passer for alle mennesker på tvers av historisk opphav, stemmer ikke genetisk.

Hvorfor i all verden påstår jeg det?

Landbrukshistorien og AMY1-genet
Evolusjonsbiologiske studier viser at antallet AMY1-kopier (stivelsesgenet) økte dramatisk i befolkninger i takt med hvor lenge forfedrene drev med intensivt jordbruk.

• I Midtøsten, Sør-Europa og Sør-Asia har befolkninger levd på korn- og stivelsesbaserte dietter i over 10 000 år. Deres genetiske profil har hatt lang tid på å tilpasse seg et høyt karbohydratinntak. (Disse menneskene har høyt antall AMY1-gener)
• I det høye nord (Norden) kom jordbruket langt senere, og vekstsesongen var kort. Våre forfedre overlevde i langt større grad på jakt, fiske, sanking og etter hvert husdyrhold (melk og kjøtt). Vi har ofte langt færre AMY1-kopier, det reflekterer rett og slett at våre forfedre ikke trengte å fordøye store mengder stivelse fra korn eller bønner for å overleve.

Spise mengder av importert frukt/grønt i Nordisk vinter eller «rene nordiske råvarer i sesong?
Våre forfedre i Norden spiste aldri det samme året rundt. Kostholdet var naturlig syklisk:

• Vinter og vår: (Mørketid i Norden)
  Minimalt med planter. Kosten bestod nesten utelukkende av animalske matvarer (kjøtt, fett, tørket fisk, innmat) og lagrede ressurser. Kroppen var i en naturlig tilstand av dyp fettforbrenning og periodisk ketose gjennom vinteren.
• Sommer og høst: (Den lyse årstiden)
  En kort periode med tilgang på ville bær, urter og dype høstrøtter.
  Disse ble brukt som medisin, leverstøtte og milde prebiotika for å rense systemet før vinteren.

Tanken om at vi kan spise solmoden, importert tropisk frukt midt på mørkeste vinteren i Norden uten konsekvenser, overser et fundamentalt biologisk prinsipp: Kroppen vår bruker maten vi spiser som et kjemisk signal for å forstå hvilken årstid vi befinner oss i.

Når du gir en nordeuropeisk kropp tropisk frukt om vinteren, oppstår det et alvorlig signalbrudd mellom cellene og miljøet:

Det biologiske signalbruddet (Lys kontra mat)

Gjennom millioner av år har naturen synkronisert oss slik at karbohydrater (spesielt fruktose fra frukt) kun var tilgjengelig når solen stod høyt på himmelen om sommeren.

· Om sommeren: Det sterke sollyset og de lange dagene gir kroppen signaler om å øke forbrenningen. Fruktose stimulerer da leveren til å lagre energi, og det høye UV-lyset hjelper kroppen med å håndtere denne energien optimalt.

· Om vinteren: Øynene og huden din registrerer mørketid og korte dager. Kroppen går naturlig inn i en «vintermodus» for å spare energi, senke stoffskiftet og beskytte cellene. Hvis du da spiser fruktose fra importert frukt, signaliserer maten «høysommer», mens lyset signaliserer «mørk vinter». Dette forvirrer mitokondriene og døgnrytmen (de cirkadianske rytmene) på cellenivå.

Fruktose og «vinterflesk-genet»

I naturen har fruktose en helt spesifikk oppgave for pattedyr: Det er et signal om å legge på seg fett før vinteren.

• Fruktose omsetter seg annerledes enn glukose; det går direkte til leveren og trigger en urgammel overlevelsesmekanisme som signaliserer at cellene skal lagre fett og skru ned ATP-produksjonen (energien) i mitokondriene for å spare på kreftene.
• Når vi i Norden spiser frukt gjennom hele vinteren, aktiverer vi denne lagringsmekanismen konstant, i en årstid hvor vi egentlig burde brenne vårt eget fett. Dette er en direkte snarvei til «folkesykdommer» som metabolsk fettlever og insulinresistens.